Minoerne var en sivilisasjon som blomstret for fullt i bronsealderen, fra rundt 2000–1400 år f.Kr. Utgravninger har vist at de hadde kommet langt i utviklingen av verktøy, keramikkteknologi og byggeteknikk.
De holdt til på Kreta, og man kan selv i dag se etterlevninger av minoernes kunst og kultur gjennom veggmalerier og skulpturer. I byer som Faistos og Zakro er det blitt avdekket palassruiner med imponerende arkitektur og et kloakksystem like avansert som datidens Europa.
Minoernes levesett
Minoerne var handelsfolk som hadde forbindelser til det greske fastlandet, det gamle Egypt og Kypros som var rikt på kobber. Dette sørget for at de ble en velstående kultur, og deres bemerkelsesverdige jordbruk sørget også for at de ble sterke og sunne. De dyrket nemlig mange forskjellige slags kornsorter og grønnsaker, og de var også birøktere. Blant husdyrene deres var geiter, griser, sau og kveg. De hadde for vane å dyrke flere typer avlinger i samme åker, og dermed holdt jorden seg fruktbar, og det beskyttet dem mot hungersnød dersom det var lite av én sort avling.
Et organisert folk
Minoerne hadde et stort nettverk, takket være handelen deres med andre sivilisasjoner. Denne virksomheten kan nemlig spores til øst fra Mesopotamia helt vest til Spania. Mennene bar for det meste lendekleder og kilt, mens kvinnene bar kortermede kapper og skjørt. De hadde flere gudinner de tilba, og fresker viser at de laget gudebilder i form av mennesker. De var interesserte i pottemakeri og kunst, og du kan for eksempel finne en godt bevart mugge fra minoertiden på Brooklyn museum. De var også glade i edelstener og laget halskjeder og armbånd av gull og kobber.
